Høst. Seponering av antidepressiva som gikk alt for fort, og tilhørende humørsvingninger. Slitenhet som ikke har gjort at jeg har kunne trent. Privatøkonomi som er ryddet opp i, men fortsatt for lave inntekter i fht hva som var budsjettert med. Oppgjør med venner som ikke har vært der. Opptrapping av antidepressiva, og nå mer og mer tilbake i gode baner.

Jeg strever hele tiden etter å prioritere meg selv mer i hverdagen med mer eller mindre gode resultater. Er det noen av dere som har tips til hvordan man kan sette av mer tid til seg selv i hverdagen, slik at en ikke utsletter seg selv?

Om noen dager vil denne bloggen tas av plakaten. Årsaken til det er at bloggen har vært mest egenterapi for meg, og den synes jeg skal foregå andre steder enn på internett. Dessuten har der heller ikke vært så mange innspill på bloggen, noe som gjør det enklere for meg, og som gjør at jeg tror at det ikke er behov for denne type blogger.

Hele sommeren har vært så bra. Bygget opp energi. Kvalitetstid med kjæresten. Og her om dagen ble det veldig klart for meg at å være på min gamle jobb ikke er bra for helsen min. Hodepine hele tiden, i tillegg til at jeg har mistet litt piffen etterpå. Alt blir litt tiltak. Jeg trodde det siste utlegget i min lønn skulle være denne måneden, men da jeg snakket med Kredinor i sted, viste det seg at jeg må betale lusne 1400 i påløpte renter i tillegg.

Også regner det. Jeg har hodepine.

Det er vel da jeg skal tenke positivt og gjøre ting. Jeg skal forsøke på det nå🙂

PS: nå er jeg også på Twitter, på femmefataleoslo. Skal vi tvitre sammen?

Dette er en må-se-film:

Filmen fikk i sin tid fem Oscarpriser blant annet for Shirley Maclaines og Jack Nicholsons fabelaktige skuespill av sine karakterer. Kryp opp i sofaen med en god kopp te, pakk pleddet rundt deg og la deg rive med i denne vakre historien om kjærlighet og sorg.

PS. En eske Kleenex er heller ikke så dumt å ta med seg..

Bilde fra Julie Vedals blogg.

I går kom jeg over Julie Vedals blogg, tilfeldigvis gjennom Side2 Blogg. Vedal har skrevet en utrolig sterk og personlig tekst om hennes deltagelse i sin fars minnestund. Jeg kjenner ikke Julie, men jeg ble utrolig rørt da jeg leste teksten hennes. Hun skriver utrolig vakkert, personlig og direkte, og jeg fikk av en eller annen grunn lyst til å beskytte henne.

Kjære Julie, om du leser dette, ønsker jeg deg alt godt i livet ditt!

Til mine lesere: Lese Julie Vedals andre bloggposter også, og la deg rive med hennes skrivekunst. Du kommer til å elske den, uansett hvor gammel du er eller hvor du kommer fra.

Meditasjon er deilig. Alle bør gjøre det en gang om dagen, for å lære seg å spenne av kroppen, i tillegg til at det er en flott oppmerksomhetstrening. Iallefall har jeg et problem mange ganger med å være 100% tilstede i øyeblikket. Tankene mine vandrer ofte. Ved å meditere blir du tvunget til å være tilstede.

Gjennom tidene har meditasjon mest av alt handlet om at man bare er helt i ro og har et bestemt fokus, sanser omgivelsene eller stenger omgivelsene ute. I noen former søker man å stoppe tankene og fokuserer bevisstheten, mens i andre meditasjonsformer kan hensikten være motsatt: å ekspandere bevisstheten til å omslutte mest mulig. Både yoga og meditasjon handler mest av alt om å kontrollere pusten.

For noen år siden ble jeg tipset om den amerikanske kvinnen Denise Linn, som mest av alt er kjent for sitt fantastiske Soul Coaching Program, som er et selvutviklingsprogram. Linn har også laget mange fantastiske bøker, og avslapnings-CDer. Jeg kom over denne på YouTube som jeg ønsker å dele med dere. Jeg håper dere kan finne roen med å legge deg godt til rette et sted du føler deg komfortabel og bare hengi deg til Denise Linns stemme. Etterpå vil du nok helt sikkert føle deg mye roligere. Enjoy🙂

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.