Archives for the month of: april, 2010

Av og til er det bare sånn at noen dager er enklere enn andre. I dag har jeg hatt en slik dag, der jeg har kjempet med å holde meg våken når jeg har vært på kurs, da jeg følte at jeg ikke fikk det til da jeg skulle løse en oppgave, og at jeg ikke orket å dra på trening etter jobb. Sistnevnte bestemte jeg meg for da jeg trente mandag, og i går syklet jeg på jobb. Jeg har i tillegg med depresjonen, også etter hvert utviklet hypothyreose, også kalt lavt stoffskifte, noe som innebærer redusert energi og tretthet. Når jeg blir bra nok medisinert vil symptomene forsvinne, men foreløpig har vi ikke lyktes med å finne en riktig dose for kroppen min. Jeg er dermed ikke i så god fysisk form som jeg var da jeg pleide å trene fem ganger i uken, uten problemer. Nå er jeg på langt nær så bra form, som jeg var for et par år siden. Jeg tenker at jeg uansett er i riktig retning, da jeg har tatt av en del kilo i det siste, i tillegg til at jeg forsøker så godt jeg kan å spise fem små måltider om dagen for å holde forbrenningen i gang.

Det er mye alvor for tiden. Dette tynger meg nok mer enn jeg egentlig tar innover meg. Min elendige far kunne ikke stille opp med et lån for meg, og dermed ble den mest potensielle låntageren slettet fra listen min. Da jeg i dag fikk beskjed om at den potensielle låntager nummer 2, kjæresten min, også kalt Supermann, kunne låne meg halvparten av alle pengene jeg skylder kreditorene mine, var dette en beskjed som gjorde meg svært glad, men også satt litt ut av spill. Hva skal jeg for eksempel gjøre med de andre pengene jeg skylder? Det er tross alt snakk om et betydelig beløp. Ytterligere 300.000. Alle de store sakene er nå gått til Namsfogden, så da blir det utlegg i lønn som blir det mest relevante.

Allerede i mai starter det med å tas uttrekk i lønnen min. Halve beløpet av hva jeg får utbetalt i lønn hver måned trekkes fra min arbeidsgiver og gis til Namsfogden. Etter jeg har betalt husleie har jeg da 5.000 å klare meg for hver måned. I dette skal jeg betale telefonregning, kabeltv, internett, trening, forsikring og strøm. Ikke har jeg tid å få meg ekstrajobb for tiden heller, siden jeg har så mye å gjøre på jobb. Heldigvis har jeg jobbet litt ekstra på jobb denne måneden, og jeg skal også gjøre det noen måneder fremover, slik at det jeg får månedlig utbetalt blir ikke så alt for ille likevel. Fra og med september vender derimot hverdagen tilbake igjen, og jeg må si jeg er ganske så bekymret for dette. Det beste jeg kan gjøre er vel å gå i dialog med noen jeg ønsker å jobbe for før sommeren, slik at jeg kan starte etter sommerferien.

Livet mitt har aldri vært enkelt. Det har ALLTID vært utfordringer. – Å, hvor jeg skulle ønske at livet mitt var en dans på roser. Iallefall bare for noen dager. Ingen bekymringer, bare glede og latter, kjærlighet, og der jeg ikke hadde gjeld eller noen sykdom å tenke på.


Samlet har jeg en total gjeld på NOK 615 000 til mine kreditorer. Når man legger til at jeg har en rekke betalingsanmerkninger, og at Namsfogden nå skal starte og ta utlegg av halvparten av min utbetalte lønn hver eneste måned, skulle man forvente at nervene mine nå snart var tynnslitte. Vinteren har ført mange bekymringer med seg, lite penger og lite mat. For tiden bruker jeg alle mine penger på å holde mine kreditorer blide til det er kommet en løsning i min sak. Likevel er humøret forholdsvis bra, og kamplysten og motivasjonen til å være ”back in the track” er høyere enn noen gang tidligere. Kjæresten min har veldig mye av æren for dette.

De flotte guttene jeg har hyret inn for å være med på å bistå meg i å rydde opp i min økonomiske situasjon har nå laget en full oversikt over min totale gjeld. Nå er vi på utkikk etter noen i nettverket mitt som er villig til å påta seg ansvaret å være en såkalt låntager. Det vil si at vedkommende tar opp lån i sitt navn og blir juridisk sett den ene ansvarlige for lånet. Når det er sagt vil jeg og vedkommende skrive ulike avtaler og kontrakter oss i mellom om alle mine forpliktelser i forhold til vedkommende. Ved å ta denne tilnærmingen til min sak, vil jeg få et banklån og dermed være i stand til å betale alle mine kreditorer på en gang, i stedet for å lage en individuell nedbetalingsavtale med den enkelte kreditor. Sistnevnte vil koste mye mer penger og ta mye lengre tid enn et banklån. Jeg føler ubehag ved dette, men dette er den beste og mest effektive løsningen for meg. Jeg kommer til å kunne betale ned NOK 12000 i måneden på et slikt lån, og jeg vil da være ferdig etter cirka fem år. I løpet av den tiden vil jeg gjøre undersøkelser for å finne ut om jeg kan ta over ansvaret for lånet, kjøpe bolig sammen med kjæresten min, og refinansiere lånet på den måten.

Økonomiryddegutta ringte min far for å undersøke om han kan stille opp som låntager, eventuelt betale hele gjelden sin med sine oppsparte midler. Til informasjon er min far CEO for et stort multinasjonalt konsern og har årlig millionlønn, tilhørende utbetalt årlig bonus, samt en rekke personalfordeler som for eksempel betalt villa og skolepenger for sine yngste barn. Alt skulle tilsi at han skulle kunne hjelpe meg. Min far har aldri stilt opp for meg, etter han og min mor skilte seg da jeg var 11 år. Da økonomiryddegutta ringte min far, angrep ham dem, og økonomiryddegutten kunne fortelle at det var sjelden han ble møtt på den måten av dem han kontaktet. Videre var han svært overrasket over at min far ikke har noen evne til innsikt i forhold til hvor belastende det er å ha så store økonomiske problemer som jeg har. Jeg kan ikke si jeg ble skuffet over min fars svar, da jeg tidligere har forsøkt å få ham til å stille opp for meg i denne saken. Det var litt greit å få ham unna veien faktisk.

Om ikke nervene mine er tynnslitte for tiden, må jeg likevel innrømme at spenningshodepinen er velplassert, og at jeg ikke er så mye tilstede for min fantastiske kjæreste og vennene mine som jeg skulle ønske. Resultatene på jobb legges ikke frem like effektivt som hva jeg kan når jeg er på topp. Derimot ser det ut som det er en løsning i saken min om ikke lenge, og da går pulsen litt roligere. Inntil da må jeg bare fortsette å jobbe, trene, lese, og tenke positive tanker.

Why do it half way when you can do your best?


Om man har lite penger er det likevel aktiviteter som lar seg gjøre. Det viktigste er og ikke begynne å deppe i sofaen fordi en ikke har penger, og ikke kan gå ut å spise eller gå på kino. Sistnevnte kommer det svært sjelden noe positivt ut av.

Jeg ønsker å dele noen gode tips med deg om hva du kan gjøre om kontoen din ikke tillater deg noen som helst økonomiske utskeielser:

1. Finn et fint friluftsområde i nærheten av der du bor og bruk dagen sammen der med en person du liker å være sammen med. I Oslo kan du for eksempel dra til Bygdøy og bruke dagen der. Ta med en termos med kaffe i og litt frukt, og nyt øyeblikket. Snart er det også mer vår og da kan man grille middagen i en park eller på en strand.

2. Gjenoppdag barndommens glede ved å besøke ditt lokale bibliotek. La deg gispe etter pusten av alle de fantastiske forfatterne som er samlet på et sted. Vanligvis kan du låne bøker for en måned av gangen, og DVDer for en uke. Husk bare å levere på angitt tid, ellers kan du måtte komme til å betale gebyr.

3. Kartlegg hvilke museer i ditt nærområde som det er gratis inngang på, dra dit, gled deg og lær noe nytt.

4. Planlegg en spakveld hjemme med deilige produkter som står i hyllen på badet, men som du ikke har forsøkt på en stund. Plei deg selv med ansiktsmasker, fotbad, kroppseksfoliering, manikyr og hårkur. Å ha et velpleiet ytre er like viktig som å ha orden på økonomien. Tenn duftlys på baderommet og sett på avslappende og rolig musikk. Nyt et deilig avbrekk i hverdagen.

5. Utforsk Spotify for ny og spennende musikk. Om du ikke har Spotify, spør etter en Invite på Facebook eller gjennom andre nettverk. Lær deg mye om en musikkart, eller en artist, og vær frempå på neste fest, og briljér med dine kunnskaper.

6. Inviter gjester hjem til deg, i stedet for å treffes ute på kafé eller restaurant. Det trenger ikke være mer fancy bevertning enn en god kopp te, eller frukt og mineralvann. Det viktigste er å bruke tiden sammen med personer en setter pris på, ikke hva man kjøper når man er sammen.
Om du har andre gode tips som ikke koster noe, post de her da vel 🙂


Er man først havnet i en økonomisk krise med privatøkonomien er det ikke måte på hvor mange som liksom ønsker å hjelpe deg. Du får, av en eller annen grunn, e-poster fra for eksempel Finansa om at du kan refinansiere alle forbrukslånene dine til et nytt lån. Det er kjempebra. Det som derimot ikke er så bra, er at renten er meget høy, og du bør for all del unngå å inngå avtaler med slike finansinstitusjoner.

Når du søker etter økonomiske rådgivere på internett er det heller ikke der så mange treff. Du finner få samlesider der det er listet opp en oversikt over økonomisk rådgivning som både tilbys av det offentlige og private.

Det offentlige plikter å tilby økonomisk rådgivning, og det er NAV som står bak tilbudet. Tjenesten er gratis, og du får tildelt en egen saksbehandler. Derimot virker det å være uenighet hvor oppdatert saksbehandlerne til NAV er på området, og hvor godt nettverket deres er, for å jobbe frem de beste tilbudene til klientene deres. Ofte vil de som mottar økonomisk rådgivning hos NAV ende opp med å bli rådet til en offentlig gjeldsordning, der staten tar alt du tjener for de neste fem årene, og der du kun får en viss månedlig sum for å betale husleie, strøm og mat. Om du for eksempel får feriepenger, penger igjen på skatten, lønnsøkning med mer, er dette noe som vil gå rett til Namsfogden, som forvalter denne ordningen. Om du tjener godt, og ikke har en gjeld på flere millioner, vil nok ikke dette være den gunstigste løsningen for deg. Det må også legges til at ventetiden for å få tildelt en økonomisk rådgiver på NAV er svært lang.

Ønsker du å motta privat økonomisk rådgivning, får du også et stort antall treff om du googler. Også her er det mange useriøse aktører. Gjeldsofferalliansen tilbyr en svarteliste over slike, og de holder hele tiden markedet under overvåkning. Finner du et selskap som du synes virker å være interessant, bør du søke opp selskapet i Brønnøysundregisteret, for å finne ut om de dataene som er registrert på selskapet virker å være ok. Du bør også google selskapet, for å undersøke opplysninger om dem. I tillegg bør internettsiden deres inneholde både kontaktinformasjon til hvem som eier og jobber for selskapet, bakgrunnen til de ansatte, bilder av de som jobber der, besøksadresse og telefonnummer. Vær obs på at private økonomiske rådgivere tar seg betalt for sine tjenester. Men som når det gjelder det meste her i verden, får du for det du betaler for. Kanskje kan det være verdt å betale et halvt hundre tusen til et selskap som virker å være seriøst og som har et stort nettverk i forhold til kredittselskaper og banker, for å skaffe nettopp deg den beste løsningen i din situasjon. Private økonomiske rådgivere jobber først og fremst for at du skal kunne få et banklån for å finansiere lånene dine, i stedet for at du skal komme inn under en offentlig gjeldsordning, som for de aller fleste som tjener godt vil være et stort økonomisk tap. Besøk Bank2 og Betalingsmegleren som eksempler på seriøse aktører på markedet.

Mennesker som havner i en personlig økonomisk krise kan handle på måter som ikke alltid er til deres eget beste. Staten burde gripe tak i dette, og stramme inn på bankenes utdeling av kredittkort, kredittkortgrenser, og regulere markedet i forhold til hvem som skal få lov til å kalle seg for økonomiske rådgivere. Det siste mennesker som virkelig er havnet utpå i forhold til økonomi trenger, er økonomiske rådgivere som lurer de i forhold til hva de lover kunden og hvor lang tid de bruker på saksbehandlingen, for kun å råde de til å søke offentlig gjeldsordning. Når de endelig får vite, kan det ha gått alt for lang tid, og renter og salærer har økt enda mer på gjelden, enn det det var i utgangspunktet.


Tradisjonelt bruker vi betegnelsen feminister om våre foreldre som var politisk aktive på 1970-tallet, og der fanesakene var å kjempe for kvinners rettigheter. Senere fikk vi en Gucci-feministbølge på 1990-tallet med bøkene Fittstim og Råtekst. Bøkene vekte oppmerksomhet nok, men vekket aldri noen bølger som var i nærheten av hva vi så på 1970-tallet. Hvem av disse bølgene som hadde mest for seg er imidlertid ikke en sak jeg har tenkt å gå videre på nå, siden det er noe jeg kan si mye om. Jeg overlater dermed DET temaet til en annen anledning.

Derimot er det en sak som pirrer irritasjonen min med jevne mellomrom. Denne saken går under navnet Martine Aurdal, også kjent som samfunnsredaktør i Dagbladet og selverklært feminist. Grunnen til at hun erter irritasjonen min er at det er flere på venstresiden av norsk politikk som enda synes det er svært så politisk korrekt å kalle seg for feminist, fordi de mener dagens kvinner enda blir undertrykte og at kvinner ikke får lik lønn som menn (noe som ikke stemmer i statlig virksomhet iallefall), at kvinner undertrykkes seksuelt, og så videre. Se bare på Martine Aurdal der hun intervjues av Harald Eia på Hjernevask der hun uttaler seg om hvordan vi oppdrar barna våre ved ubevisst å vekke frem tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og hun er å se der hun uttaler seg om kvinners undertrykte seksualatferd.

Som akademiker må jeg bare spørre:

Hvor i huleste har hun grunnlag for å kunne si noe som helst om dette med en noget brokete bakgrunn fra Blindern?

Jeg synes alle bør være litt mer på vakt med hva den dama kommer med. Jeg håper at ingen firmaer med respekt for seg selv ansetter henne som snart er en like stor rikssynser som Kristin Spitznogle.

Hvis det den dama representerer er feminisme anno 2010 må jeg bare si at jeg håper

feminismen er død.

«The Bag Lady Papers: the priceless experience of losing it all»

av Alexandra Penney.

Kunstneren Alexandra Penney har hele livet jobbet hardt for å oppnå resultater, og hun har blant annet både vært redaktør av livsstilsmagasinet Self og Glamour. Drivkraften hennes har hele tiden vært hennes kjærlighet for kunsten, og hun har jobbet hardt for å kunne livnære seg på denne. Penney hadde gjennom årene tjent svært mange penger på jobbene sine, og da hun ble anbefalt Bernie Madoffs investeringsfirma for pengene hun skulle leve på når hun ble gammel, slo hun til. Dette var imidlertid en beslutning hun kom til å angre på, da Bernie Madoff, eller MF (the Motherfucker) ble arrestert for svindel 11. desember 2008 og slått konkurs. Med konkursen mistet hun alle sine penger.

Relativt umiddelbart etter arrestasjonen av MF startet Alexandra Penney å blogge om sine erfaringer fra å være formuende den ene dagen, til neste dag å eie nesten ingenting. Noen av erfaringene hun blogger om er hennes bekymringer i forhold til at hun ikke får solgt husene sine i Florida og Long Island, at hun må starte å ta metroen i stedet for å ta taxi, og hvordan hun skal formidle sin hushjelp Yolanda, at hun ikke lengre har råd til lønne henne for jobben hun gjør hjemme hos henne. På bloggen fikk hun kraftig kritikk for at hennes bekymringer var uvesentlige, og at ingen ville bry seg om at en rik kvinne som henne nå plutselig hadde mistet formuen sin. I sosialdemokratiske deler av verden er dette argumenter som har nokså stor gjennomslagskraft, blir hørt, og som gjør at en ikke klarer å føle sympati med Penney. I boken beskriver hun vekselvis hvordan hun jobbet hardt for å bli en svært formuende kvinne og beretninger om hvordan hun innretter seg etter å ha tapt alle pengene sine. Helt fra hun var veldig ung har Penney hatt Bag Lady Nightmares. Slike mareritt, eller tanker, går ut på at man er svært redd for å miste alt man eier og har. Det verste bildet av en slik tilstand er å være en dame på metroen som tigger og triller rundt på alle sine eiendeler i en handlevogn, hvis kjæreste eiendel er en Hermès-veske som det mest dyrebare man har igjen på jord. Denne fryktinngytende tanken startet å vokse hos Alexandra Penney allerede da hun var en liten pike.

Men er det nå faktisk sånn at hun ikke hadde fortjent bedre enn å miste alt hun eier og har, fordi MF tok pengene til alle som hadde investert i hans svært velrennomerte investeringsfirma?

Om et menneske hele livet sitt har jobbet hardt for å oppnå gode resultater, og der drivkraften blant annet er å spare opp penger for å leve det livet man aller mest ønsker seg i sine siste år av livet, er det høyst fortjent at man tjener bra. Det er typisk sosialdemokratisk jantelov at man ikke skal kunne unne rike mennesker noe bra, og at man også skal sette seg ute av stand til å føle forståelse og empati for de den dagen de urettmessig taper alt de har. Dette er så navlebeskuende, at jeg faktisk får vondt i magen.

Jeg vil anbefale alle til å lese denne boken som er en sterk beretning om en sterk kvinne som har fortjent alt hun jobbet for, og som det er svært trist at mistet alt, ved å investere alle sine penger hos en svindler.

Bernie Madoff har i dag fått sin dom. Han har til sammen blitt dømt til 150 år i fengsel for svindel. Alexandra Penney har igjen startet å drive business for å tjene penger til livets opphold. Besøk hennes hjemmeside for å oppdatere deg på hennes spennende kunstprosjekter.