Samlet har jeg en total gjeld på NOK 615 000 til mine kreditorer. Når man legger til at jeg har en rekke betalingsanmerkninger, og at Namsfogden nå skal starte og ta utlegg av halvparten av min utbetalte lønn hver eneste måned, skulle man forvente at nervene mine nå snart var tynnslitte. Vinteren har ført mange bekymringer med seg, lite penger og lite mat. For tiden bruker jeg alle mine penger på å holde mine kreditorer blide til det er kommet en løsning i min sak. Likevel er humøret forholdsvis bra, og kamplysten og motivasjonen til å være ”back in the track” er høyere enn noen gang tidligere. Kjæresten min har veldig mye av æren for dette.

De flotte guttene jeg har hyret inn for å være med på å bistå meg i å rydde opp i min økonomiske situasjon har nå laget en full oversikt over min totale gjeld. Nå er vi på utkikk etter noen i nettverket mitt som er villig til å påta seg ansvaret å være en såkalt låntager. Det vil si at vedkommende tar opp lån i sitt navn og blir juridisk sett den ene ansvarlige for lånet. Når det er sagt vil jeg og vedkommende skrive ulike avtaler og kontrakter oss i mellom om alle mine forpliktelser i forhold til vedkommende. Ved å ta denne tilnærmingen til min sak, vil jeg få et banklån og dermed være i stand til å betale alle mine kreditorer på en gang, i stedet for å lage en individuell nedbetalingsavtale med den enkelte kreditor. Sistnevnte vil koste mye mer penger og ta mye lengre tid enn et banklån. Jeg føler ubehag ved dette, men dette er den beste og mest effektive løsningen for meg. Jeg kommer til å kunne betale ned NOK 12000 i måneden på et slikt lån, og jeg vil da være ferdig etter cirka fem år. I løpet av den tiden vil jeg gjøre undersøkelser for å finne ut om jeg kan ta over ansvaret for lånet, kjøpe bolig sammen med kjæresten min, og refinansiere lånet på den måten.

Økonomiryddegutta ringte min far for å undersøke om han kan stille opp som låntager, eventuelt betale hele gjelden sin med sine oppsparte midler. Til informasjon er min far CEO for et stort multinasjonalt konsern og har årlig millionlønn, tilhørende utbetalt årlig bonus, samt en rekke personalfordeler som for eksempel betalt villa og skolepenger for sine yngste barn. Alt skulle tilsi at han skulle kunne hjelpe meg. Min far har aldri stilt opp for meg, etter han og min mor skilte seg da jeg var 11 år. Da økonomiryddegutta ringte min far, angrep ham dem, og økonomiryddegutten kunne fortelle at det var sjelden han ble møtt på den måten av dem han kontaktet. Videre var han svært overrasket over at min far ikke har noen evne til innsikt i forhold til hvor belastende det er å ha så store økonomiske problemer som jeg har. Jeg kan ikke si jeg ble skuffet over min fars svar, da jeg tidligere har forsøkt å få ham til å stille opp for meg i denne saken. Det var litt greit å få ham unna veien faktisk.

Om ikke nervene mine er tynnslitte for tiden, må jeg likevel innrømme at spenningshodepinen er velplassert, og at jeg ikke er så mye tilstede for min fantastiske kjæreste og vennene mine som jeg skulle ønske. Resultatene på jobb legges ikke frem like effektivt som hva jeg kan når jeg er på topp. Derimot ser det ut som det er en løsning i saken min om ikke lenge, og da går pulsen litt roligere. Inntil da må jeg bare fortsette å jobbe, trene, lese, og tenke positive tanker.

Why do it half way when you can do your best?

Reklamer