Av og til er det bare sånn at noen dager er enklere enn andre. I dag har jeg hatt en slik dag, der jeg har kjempet med å holde meg våken når jeg har vært på kurs, da jeg følte at jeg ikke fikk det til da jeg skulle løse en oppgave, og at jeg ikke orket å dra på trening etter jobb. Sistnevnte bestemte jeg meg for da jeg trente mandag, og i går syklet jeg på jobb. Jeg har i tillegg med depresjonen, også etter hvert utviklet hypothyreose, også kalt lavt stoffskifte, noe som innebærer redusert energi og tretthet. Når jeg blir bra nok medisinert vil symptomene forsvinne, men foreløpig har vi ikke lyktes med å finne en riktig dose for kroppen min. Jeg er dermed ikke i så god fysisk form som jeg var da jeg pleide å trene fem ganger i uken, uten problemer. Nå er jeg på langt nær så bra form, som jeg var for et par år siden. Jeg tenker at jeg uansett er i riktig retning, da jeg har tatt av en del kilo i det siste, i tillegg til at jeg forsøker så godt jeg kan å spise fem små måltider om dagen for å holde forbrenningen i gang.

Det er mye alvor for tiden. Dette tynger meg nok mer enn jeg egentlig tar innover meg. Min elendige far kunne ikke stille opp med et lån for meg, og dermed ble den mest potensielle låntageren slettet fra listen min. Da jeg i dag fikk beskjed om at den potensielle låntager nummer 2, kjæresten min, også kalt Supermann, kunne låne meg halvparten av alle pengene jeg skylder kreditorene mine, var dette en beskjed som gjorde meg svært glad, men også satt litt ut av spill. Hva skal jeg for eksempel gjøre med de andre pengene jeg skylder? Det er tross alt snakk om et betydelig beløp. Ytterligere 300.000. Alle de store sakene er nå gått til Namsfogden, så da blir det utlegg i lønn som blir det mest relevante.

Allerede i mai starter det med å tas uttrekk i lønnen min. Halve beløpet av hva jeg får utbetalt i lønn hver måned trekkes fra min arbeidsgiver og gis til Namsfogden. Etter jeg har betalt husleie har jeg da 5.000 å klare meg for hver måned. I dette skal jeg betale telefonregning, kabeltv, internett, trening, forsikring og strøm. Ikke har jeg tid å få meg ekstrajobb for tiden heller, siden jeg har så mye å gjøre på jobb. Heldigvis har jeg jobbet litt ekstra på jobb denne måneden, og jeg skal også gjøre det noen måneder fremover, slik at det jeg får månedlig utbetalt blir ikke så alt for ille likevel. Fra og med september vender derimot hverdagen tilbake igjen, og jeg må si jeg er ganske så bekymret for dette. Det beste jeg kan gjøre er vel å gå i dialog med noen jeg ønsker å jobbe for før sommeren, slik at jeg kan starte etter sommerferien.

Livet mitt har aldri vært enkelt. Det har ALLTID vært utfordringer. – Å, hvor jeg skulle ønske at livet mitt var en dans på roser. Iallefall bare for noen dager. Ingen bekymringer, bare glede og latter, kjærlighet, og der jeg ikke hadde gjeld eller noen sykdom å tenke på.

Reklamer