Jeg har lenge vært ute av stand til å sette av penger til sparing. Enten fordi jeg har klart å bruke pengene på noe jeg ikke burde bruke penger på, eller fordi jeg hadde regninger som skulle vært betalt i stedetfor. Nå, som jeg er godt i gang med vårrengjøringen, og jeg har startet å leve etter et budsjett, setter jeg også av et visst beløp til sparing hver måned. Det er ikke mye som settes av, men nok til at det over tid vil legges opp en buffer hvis noe uforutsett skulle skje, som for eksempel at jeg eller noen andre i familien får en uforutsett sykdom, eller at noe i leiligheten blir ødelagt og at det må erstattes. Det er mange måter man kan spare på, og jeg har her lyst å forsøke å gi deg noen eksempler:

Aksjefond

Aksjefond er et verdipapirfond som investerer i aksjer. Minst 80% av det du putter inn, investeres i aksjer. Et aksjefond kan du kjøpe hos din bank, og det er du selv som bestemmer hvilke aksjefond du skal investere i. Om du er usikker på hva som er lurt å investere i, i forhold til om du skal spare kortsiktig eller langsiktig, og hva som gir best avkastning, kan det være lurt å snakke med en rådgiver i banken som er spesialisert på aksjefond. Du kan selv også følge med på Morningstar.no. Aksjefond har en noe høyere risiko enn og kun sette pengene ”på bok”, men over tid vil det gi en høyere avkastning enn førstnevnte. Vær likevel obs på at du kan miste en god del av egenkapitalen ved bruk av denne spareformen.

Aksjer

En aksje er en fast eierandel i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, som for eksempel Statoil Hydro. Om du setter penger på aksjer for å spare, vil det generelt være lurere å kjøpe aksjer i flere selskaper, slik at du sprer risikoene. Dette vil si at du slipper å tape absolutt alle pengene dine om det skulle gå fryktelig dårlig med det ene aksjeselskapet du har investert i. Det innebærer altså en stor del risiko å investere i aksjer, men utbyttet kan være enormt om du investerer riktig. Kontakt din bank om du ønsker å starte med å investere i aksjer. Besøk også Aksjebloggen for å sette deg mer inn i akskjer og aksjefond.

Høyrentekonto

Om du ikke har råd til å ta risiko kan du selvsagt sette pengene dine inn på høyrentekonto. For tiden er det gode renter på slike kontoer, men etter hvert som styringsrenten settes opp, vil vi nok her se en nedgang på sparerenter.

BSU-konto

Er du under 32 år bør du sette pengene dine på BSU (Boligsparing for Ungdom). Ved å ha en slik konto kan du spare inntil kroner 20 000 i året, og maksimalt kan du ha en saldo på kroner 100 000. Du kan skrive av 20% av årlig sparebeløp til BSU-kontoen på selvangivelsen. BSU-konto gir deg ofte et fortrinn når du søker om for eksempel førstehjemslån. Man kan kun opprette BSU-konto en gang. Om du må avslutte kontoen av andre årsaker enn boligformål, må du betale tilbake til staten alle skattefordelene du har pådradd deg gjennom den tiden du har spart på BSU-konto.

Småsparing

Før, da jeg var en del yngre, sparte jeg inn en krone her, og en tier der, og puttet de på sparegrisen. Nå som jeg for det meste bruker betalingskort, har sparegrisen for lengst gått i søppelbøtta. Nordea er den første banken i Norge som innfører et småspareprogram for sine kunder: Du avtaler med Nordea at de skal runde av beløpet du betaler hver gang opp til nærmeste ti’er, 50, 100 eller 1000-kroning når du betaler med kort. Sparebeløpet går rett inn på egen sparekonto du selv disponerer. I snitt sparer man kroner 11 kroner per dag ved denne sparemetoden. I løpet av en måned vil dette utgjøre om lag 300 kroner, og et år 3500 kroner.

Du kan selvsagt også gjeninnføre sparegrisen hjemme, om du ikke er kunde i Nordea, eller du synes sparegrisen er mer nostalgisk. Sett også opp et budsjett som du lever etter hver eneste måned. Ved å gjøre det oppnår du en god og oversiktlig økonomi, og gjør deg dermed mer rustet til å tåle uforutsette utgifter senere. Jeg hører gjerne fra andre som har gode sparetips!

Lykke til🙂