Archives for category: helse

Høst. Seponering av antidepressiva som gikk alt for fort, og tilhørende humørsvingninger. Slitenhet som ikke har gjort at jeg har kunne trent. Privatøkonomi som er ryddet opp i, men fortsatt for lave inntekter i fht hva som var budsjettert med. Oppgjør med venner som ikke har vært der. Opptrapping av antidepressiva, og nå mer og mer tilbake i gode baner.

Jeg strever hele tiden etter å prioritere meg selv mer i hverdagen med mer eller mindre gode resultater. Er det noen av dere som har tips til hvordan man kan sette av mer tid til seg selv i hverdagen, slik at en ikke utsletter seg selv?

Advertisements

Hele sommeren har vært så bra. Bygget opp energi. Kvalitetstid med kjæresten. Og her om dagen ble det veldig klart for meg at å være på min gamle jobb ikke er bra for helsen min. Hodepine hele tiden, i tillegg til at jeg har mistet litt piffen etterpå. Alt blir litt tiltak. Jeg trodde det siste utlegget i min lønn skulle være denne måneden, men da jeg snakket med Kredinor i sted, viste det seg at jeg må betale lusne 1400 i påløpte renter i tillegg.

Også regner det. Jeg har hodepine.

Det er vel da jeg skal tenke positivt og gjøre ting. Jeg skal forsøke på det nå 🙂

PS: nå er jeg også på Twitter, på femmefataleoslo. Skal vi tvitre sammen?

Meditasjon er deilig. Alle bør gjøre det en gang om dagen, for å lære seg å spenne av kroppen, i tillegg til at det er en flott oppmerksomhetstrening. Iallefall har jeg et problem mange ganger med å være 100% tilstede i øyeblikket. Tankene mine vandrer ofte. Ved å meditere blir du tvunget til å være tilstede.

Gjennom tidene har meditasjon mest av alt handlet om at man bare er helt i ro og har et bestemt fokus, sanser omgivelsene eller stenger omgivelsene ute. I noen former søker man å stoppe tankene og fokuserer bevisstheten, mens i andre meditasjonsformer kan hensikten være motsatt: å ekspandere bevisstheten til å omslutte mest mulig. Både yoga og meditasjon handler mest av alt om å kontrollere pusten.

For noen år siden ble jeg tipset om den amerikanske kvinnen Denise Linn, som mest av alt er kjent for sitt fantastiske Soul Coaching Program, som er et selvutviklingsprogram. Linn har også laget mange fantastiske bøker, og avslapnings-CDer. Jeg kom over denne på YouTube som jeg ønsker å dele med dere. Jeg håper dere kan finne roen med å legge deg godt til rette et sted du føler deg komfortabel og bare hengi deg til Denise Linns stemme. Etterpå vil du nok helt sikkert føle deg mye roligere. Enjoy 🙂

Å være en av de beste studentene på studiet mitt og få den beste jobben av alle på kullet etter endt studie burde være et rimelig godt utgangspunkt for å gjøre det bra i en jobb. I mitt tilfelle ble det ikke det.

Dag og natt har jeg stått på for jobben min. Ukedager, som helger. Vinter, vår, sommer og høst. Jeg har siden dag 1 reist land og strand rundt i Norge og Europa for å gjøre jobben min. Jeg har strukket meg mye lengre enn jeg trengte for å sette meg inn i organisasjonen jeg jobber i. Jeg har lært meg ting jeg ikke trengte å lære meg, kun fordi jeg trodde jeg ville gjøre jobben min enda bedre ved å strekke meg det lille ekstra. Kundene elsker meg. Kundene anbefaler meg til andre kunder, og etterspørselen etter meg blir større og større. Men i eget land blir man aldri profet, sies det. Det samme gjelder avdelingen min også. I dag var siste dagen min på jobb før jeg går ut i permisjon, og jeg fikk ikke et eneste godord på veien, eller et ønske om at jeg kommer tilbake etter endt permisjon. Tvert imot ble jeg oppfordret til det jeg skal gjøre nå, og ingen nevnte i det hele tatt at det jeg hiver meg utpå nå er et risikoprosjekt i finanskrisetidene. Ingen sa farvel til meg.

Jeg spør meg selv: Hvorfor er det ingen som roser meg på arbeidsplassen?

– Virker det som jeg har så mye selvtillit at jeg ikke trenger å roses?
– Mangler de empati?
– Eller er de rett og slett misfornøyd med jobben jeg gjør, mens kundene er dumme, siden de har lagt sin elsk på meg?

Hva har jeg lært på jobb i dag?

Vær flink å støtte og rose dine kolleger for den innsatsen de gjør på jobben, vis at du ser de og setter pris på dem. La ros bli en del av arbeidshverdagen. Vær raus; ingenting er for lite til å gi ros for. Bemerk hvor pene klær kollegaen din har på seg, hvor fin hun eller han er på håret, eller kommenter at presentasjonen vedkommende har gjort er bra.

Om man er på en arbeidsplass der man aldri roser hverandre vil det over tid føre til enorm mistrivsel på arbeidsplassen og alt det som henger med: depresjon, utbrenthet, oppsigelser. Flere ledere burde ha dette i bakhodet når de former sine arbeidsplasser. Man burde heller ikke strekke seg så alt for langt, slik at man blir så sliten, at man ikke klarer å gjøre jobben min blir ansatt til, om tilfellet er at man verken blir sett eller hørt.

Akkurat nå skal jeg innrømme at jeg er litt forbanna. Forbanna for å måtte sitte og høre på hva andre mener om min helse.

Nettopp ga jeg beskjed til min arbeidsgiver om at jeg er sykemeldt for noen uker til. Reaksjonen til vedkommende var at det var «Overraskende», fordi vedkommende hadde noen arbeidsoppgaver til meg som jeg må gjøre før jeg går ut i permisjon.

Hadde dette vært for noen år siden, da jeg så på arbeidsgiver som Gud, ville jeg sikkert begynt å gråte av en slik kommentar. Når jeg nå hører den, blir jeg kun forbanna. Jeg blir forbanna fordi jeg vet at hvis jeg skal jobbe 100% hos arbeidsgiver før jeg går ut i permisjon, vil det sette helsen min tilbake igjen, og alle fremskrittene og den tiden jeg har brukt på helbredelse av helse i sommer, vil være forgjeves. Det er for tidlig for meg å starte å jobbe der nå, og det er jo nettopp det som er årsaken til at jeg har søkt om permisjon for et år.

Det har kostet å gi beng i hva andre mener om meg og mitt. Tidligere tok jeg til meg alt. Hva andre mener er ikke det viktigste. Det viktigste er den sannheten du sitter på, og den sannheten skal gjøre deg trygg på at dine beslutninger tas på et riktig grunnlag. Helsen kommer først og foran alt.

Selv om Legemiddelverket rapporterer om et overforbruk av antidepressiva for tiden, tror jeg fortsatt det er svært mange som er alt for skeptisk til bruk av antidepressiva ved at jeg tror de ikke helt kjenner til hvordan antidepressiva faktisk fungerer.

I dag brukes det mest SSRI-preparater i medikamentell behandling av depresjon og angst. SSRI står for Selective Serotonin Reuptake Inhibitors. I dette ligger det at ved bruk av SSRI-preparater skapes det mer serotonin i hjernen, noe som det er en mangelvare på når man er spesielt deprimert eller engstelig. Serotonin er en nevrotransmitter som regulerer følelse av velvære. Vanlige SSRI-preparater er Cipralex, Zoloft og Prozac.

Antidepressiva er med på å stabilisere humøret, slik at man ikke får så mange humørsvingninger, og at man slipper å være så langt nede. Om man er langt nede når man starter på antidepressiva, er den ønskede effekten av preparatet at man skal bli stabil i humøret. Ved å bruke antidepressiva på den måten, får man heller ikke de store toppene av humøret, slik at mange føler ikke den store gleden eller lykken, som man ellers ville følt. Det er svært vanlig å bruke antidepressiva i ganske lang tid før man slutter. En tommelfingerregel er at man skal ha hatt det bra i seks måneder, før man starter å avslutte inntaket av antidepressiva. Det er viktig å ta angitt dose som legen har anbefalt, og ikke fikse på dosene uten at man rådfører seg med legen.

Vanlige bivirkninger ved inntak av SSRI-preparater er svimmelhet, kvalme, vektøkning, vektreduksjon, svetting, redusert sexlyst og mareritt. Mange har sagt at de får hyppigere tanker om å avslutte eget liv i den perioden de starter på antidepressiva, eller når de avslutter bruken. Om man får alt for store og alvorlige bivirkninger bør man slutte bruk av aktuelle preparat, og heller begynne på et nytt. Dette bør isåfall gjøres i samråd med lege.

For meg var det et stort skritt å begynne og bruke antidepressiva for et par år siden. Jeg så på det som et personlig nederlag, da jeg syntes at jeg burde fikse problemene mine selv. Ved å bruke antidepressiva har jeg blitt avlastet, og klart å løse de problemene jeg har hatt, selv om det har tatt sin tid. Som tidligere innbitt kritiker, kan jeg i dag ikke si noe annet enn at jeg anbefaler alle som tviler littegrann på om de skal tørre å prøve bruk av antidepressiva, faktisk å prøve det. Om du får for mange ubehagelige bivirkninger kan man enkelt slutte.

Antidepressiva og samtaleterapi hos for eksempel psykolog eller pskyiater er den behandlingsmodellen som er mest effektiv i behandling av depresjon, og som forhindrer tilbakefall på en best mulig måte. Psykolog kan du søke om å få enten gjennom henvisning fra din fastlege, eller du kan oppsøke private klinikker på det stedet der du bor.

Les om antidepressiva og depresjoner ved å besøke noen av disse bloggene: Lille Pille, Ferdinandas blogg og Liberal Verden.