Archives for category: Informasjon

Om noen dager vil denne bloggen tas av plakaten. Årsaken til det er at bloggen har vært mest egenterapi for meg, og den synes jeg skal foregå andre steder enn på internett. Dessuten har der heller ikke vært så mange innspill på bloggen, noe som gjør det enklere for meg, og som gjør at jeg tror at det ikke er behov for denne type blogger.

Bilde fra Julie Vedals blogg.

I går kom jeg over Julie Vedals blogg, tilfeldigvis gjennom Side2 Blogg. Vedal har skrevet en utrolig sterk og personlig tekst om hennes deltagelse i sin fars minnestund. Jeg kjenner ikke Julie, men jeg ble utrolig rørt da jeg leste teksten hennes. Hun skriver utrolig vakkert, personlig og direkte, og jeg fikk av en eller annen grunn lyst til å beskytte henne.

Kjære Julie, om du leser dette, ønsker jeg deg alt godt i livet ditt!

Til mine lesere: Lese Julie Vedals andre bloggposter også, og la deg rive med hennes skrivekunst. Du kommer til å elske den, uansett hvor gammel du er eller hvor du kommer fra.

Selv om Legemiddelverket rapporterer om et overforbruk av antidepressiva for tiden, tror jeg fortsatt det er svært mange som er alt for skeptisk til bruk av antidepressiva ved at jeg tror de ikke helt kjenner til hvordan antidepressiva faktisk fungerer.

I dag brukes det mest SSRI-preparater i medikamentell behandling av depresjon og angst. SSRI står for Selective Serotonin Reuptake Inhibitors. I dette ligger det at ved bruk av SSRI-preparater skapes det mer serotonin i hjernen, noe som det er en mangelvare på når man er spesielt deprimert eller engstelig. Serotonin er en nevrotransmitter som regulerer følelse av velvære. Vanlige SSRI-preparater er Cipralex, Zoloft og Prozac.

Antidepressiva er med på å stabilisere humøret, slik at man ikke får så mange humørsvingninger, og at man slipper å være så langt nede. Om man er langt nede når man starter på antidepressiva, er den ønskede effekten av preparatet at man skal bli stabil i humøret. Ved å bruke antidepressiva på den måten, får man heller ikke de store toppene av humøret, slik at mange føler ikke den store gleden eller lykken, som man ellers ville følt. Det er svært vanlig å bruke antidepressiva i ganske lang tid før man slutter. En tommelfingerregel er at man skal ha hatt det bra i seks måneder, før man starter å avslutte inntaket av antidepressiva. Det er viktig å ta angitt dose som legen har anbefalt, og ikke fikse på dosene uten at man rådfører seg med legen.

Vanlige bivirkninger ved inntak av SSRI-preparater er svimmelhet, kvalme, vektøkning, vektreduksjon, svetting, redusert sexlyst og mareritt. Mange har sagt at de får hyppigere tanker om å avslutte eget liv i den perioden de starter på antidepressiva, eller når de avslutter bruken. Om man får alt for store og alvorlige bivirkninger bør man slutte bruk av aktuelle preparat, og heller begynne på et nytt. Dette bør isåfall gjøres i samråd med lege.

For meg var det et stort skritt å begynne og bruke antidepressiva for et par år siden. Jeg så på det som et personlig nederlag, da jeg syntes at jeg burde fikse problemene mine selv. Ved å bruke antidepressiva har jeg blitt avlastet, og klart å løse de problemene jeg har hatt, selv om det har tatt sin tid. Som tidligere innbitt kritiker, kan jeg i dag ikke si noe annet enn at jeg anbefaler alle som tviler littegrann på om de skal tørre å prøve bruk av antidepressiva, faktisk å prøve det. Om du får for mange ubehagelige bivirkninger kan man enkelt slutte.

Antidepressiva og samtaleterapi hos for eksempel psykolog eller pskyiater er den behandlingsmodellen som er mest effektiv i behandling av depresjon, og som forhindrer tilbakefall på en best mulig måte. Psykolog kan du søke om å få enten gjennom henvisning fra din fastlege, eller du kan oppsøke private klinikker på det stedet der du bor.

Les om antidepressiva og depresjoner ved å besøke noen av disse bloggene: Lille Pille, Ferdinandas blogg og Liberal Verden.

Nå som jeg begynner å komme meg ut av ferietåka ser jeg jo at det har skjedd en del interessante saker og ting mens jeg har feriert hele sommeren, selv om det har vært sterk agurktid også i år.

Victoria Ibabao Edwards har startet et prosjekt som heter «NAV-boken». Målet til Ibabao Edwards er at hun skal intervju rundt 3-500 NAV-ansatte. Målet med prosjektet hennes er å undersøke hvor det feiler i forhold til leveransen av NAVs produkt til brukerne.

Jeg har tidligere blogget om NAV, og jeg har en hypotese om at NAV er en alt for stor organisasjon preget av inkompetent ledelse til at den fungerer. NAV har rundt 15 000 ansatte, og det sier seg selv at når NAV rekrutterer personale fra brukergruppen sin, vil hele organisasjonen bli så som så, når toppledelsen ikke er tilstede slik som den burde være.

Besøk Victoria Ibabao Edwards’ blogg, og Facebooksiden hennes. Jeg håper hun får til dette, da jeg tror dette vil bli en interessant bok. Om du jobber i NAV, vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med NAV-boken på navboka@yahoo.no.

En sommer er forbi. Flere uker i sol og hetebølge endte i dag med et vått og trist besøk med Gardermoen. Noe så nitrist som å se på norske nyheter mens man venter på kofferten er til å få krampe av: ”Eldre ektepar slått ned og ranet i eget hjem”, ”Bil kjørte av E6 i Nordland”, og så videre. Hva er det med Norge og offentlighetens intense interesse om privatlivet? Dette kommer i så sterk kontrast til utenlandske mediers interesse om hetebølgens konsekvenser i Russland, at WHO har avlyst svineinfluensaviruset, og at rekorden i løsing av Kubiks brikke er på noen og syv sekunder.

Uansett..

Selv om min ankomst til Norge er litt trist, har jeg hatt en fabelaktig sommer og jeg har hentet krefter for alt som skjer i høst. En av mine viktigste beslutninger i løpet av sommeren er at jeg har søkt om permisjon fra jobben min, for å drive min egen business en stund. Sjefen sa ja, og snart begynner jeg på egen hånd 🙂 Jeg kjenner iveren bobler og sitrer under huden min, og jeg gleder meg som bare det. Jeg har også gleden av å melde at jeg får masse tid til å oppdatere bloggen min fremover, så selv om det har vært lite aktivitet den tiden jeg har vært i det store utland, betyr ikke det at FemmeFatale sover. Her er hun. Og hun gleder seg til en fabelaktig blogghøst med leserne sine 🙂

I dag, 11. juni, kommer det nye låne- og kredittregler. Reglene kommer som et resultat av EUs nye forbrukerkredittdirektiv og den norske næringen er dermed forpliktet til å følge disse fra i dag av. Direktivet går blant annet ut på at långivere har en strengere frarådingsplikt enn tidligere, og at de forplikter seg til å foreta kredittvurdering av alle som søker lån hos dem. I tillegg må långiverne muntlig fraråde kundene til å ta opp mer lån, om de har inntrykk av at kunden har en trang økonomi og ikke kan betjene ytterligere lån. Kunden må så skrive under på at vedkommende har mottatt frarådingen fra långiveren om kunden likevel ønsker å ta opp lån. Nytt med denne avtalen er også at kunden har angrerett, unntatt for fastrentelån over 700.000 kroner.

Forbrukerrådet er fornøyd med direktivet da de mener det vil fungere som en type voksenopplæring i det minutt kunden skriver under på at de har mottatt en muntlig fraråding, men likevel ønsker å ta opp lån. Dette er et steg i riktig retning i forhold til å regulere kredittkortbruk og forbrukslån, slik jeg har skrevet om tidligere.
Dette vil også sikre kunder mot useriøse aktører på långivermarkedet ved saker der långiver ikke har opptrådt i tråd med ovenstående direktiv, og dermed gjøre det enklere ved saker til for eksempel Bankklagenemnda. Alle som gir kunder kreditt, det være seg møbelforretninger, brillebutikker, og bilforhandlere med flere, omfattes av dette nye direktivet. Dette er aktører som ikke har drevet kredittvurdering og advarsler til kunder tidligere, men som nå er forpliktet til å gjøre det. Målet med direktivet er at personer ikke skal låne mer penger enn det de faktisk klarer å betale tilbake. Finansnæringen er selvsagt skeptisk til direktivet. Les mer om denne saken hos Dine Penger.

Dette er kjempebra og virkelig et steg i riktig retning i å forhindre mennesker som ikke bør ta opp mer lån til nettopp å ta opp mer lån. Men, enda er vi et steg unna en mer statlig styring av kredittkortbruk som jeg har etterlyst tidligere.