Archives for posts with tag: finans

Høst. Seponering av antidepressiva som gikk alt for fort, og tilhørende humørsvingninger. Slitenhet som ikke har gjort at jeg har kunne trent. Privatøkonomi som er ryddet opp i, men fortsatt for lave inntekter i fht hva som var budsjettert med. Oppgjør med venner som ikke har vært der. Opptrapping av antidepressiva, og nå mer og mer tilbake i gode baner.

Jeg strever hele tiden etter å prioritere meg selv mer i hverdagen med mer eller mindre gode resultater. Er det noen av dere som har tips til hvordan man kan sette av mer tid til seg selv i hverdagen, slik at en ikke utsletter seg selv?

I dag, 11. juni, kommer det nye låne- og kredittregler. Reglene kommer som et resultat av EUs nye forbrukerkredittdirektiv og den norske næringen er dermed forpliktet til å følge disse fra i dag av. Direktivet går blant annet ut på at långivere har en strengere frarådingsplikt enn tidligere, og at de forplikter seg til å foreta kredittvurdering av alle som søker lån hos dem. I tillegg må långiverne muntlig fraråde kundene til å ta opp mer lån, om de har inntrykk av at kunden har en trang økonomi og ikke kan betjene ytterligere lån. Kunden må så skrive under på at vedkommende har mottatt frarådingen fra långiveren om kunden likevel ønsker å ta opp lån. Nytt med denne avtalen er også at kunden har angrerett, unntatt for fastrentelån over 700.000 kroner.

Forbrukerrådet er fornøyd med direktivet da de mener det vil fungere som en type voksenopplæring i det minutt kunden skriver under på at de har mottatt en muntlig fraråding, men likevel ønsker å ta opp lån. Dette er et steg i riktig retning i forhold til å regulere kredittkortbruk og forbrukslån, slik jeg har skrevet om tidligere.
Dette vil også sikre kunder mot useriøse aktører på långivermarkedet ved saker der långiver ikke har opptrådt i tråd med ovenstående direktiv, og dermed gjøre det enklere ved saker til for eksempel Bankklagenemnda. Alle som gir kunder kreditt, det være seg møbelforretninger, brillebutikker, og bilforhandlere med flere, omfattes av dette nye direktivet. Dette er aktører som ikke har drevet kredittvurdering og advarsler til kunder tidligere, men som nå er forpliktet til å gjøre det. Målet med direktivet er at personer ikke skal låne mer penger enn det de faktisk klarer å betale tilbake. Finansnæringen er selvsagt skeptisk til direktivet. Les mer om denne saken hos Dine Penger.

Dette er kjempebra og virkelig et steg i riktig retning i å forhindre mennesker som ikke bør ta opp mer lån til nettopp å ta opp mer lån. Men, enda er vi et steg unna en mer statlig styring av kredittkortbruk som jeg har etterlyst tidligere.

Du trenger ikke ha sparekonto i samme bank som du har lønnskontoen din. Det du bør gjøre er å ha sparekontoen din der du får aller best renter. Her kan det faktisk være en del penger å hente inn. Vær obs på at noen banker gir bedre rente jo mer penger du har på bok, mens andre banker gir deg en fast rente. Finn ut hva som passer best for deg. I rangeringen under har jeg tatt utgangspunkt i hva som gir best rente for oss som er småsparere, det vil si for oss som har sparepenger som er under 100.000 kroner. For andre som har mer å spare, er det ikke sikkert nedenstående oversikt er mest gunstig. Oversikten min tar også utgangspunkt i markedet slik det er i dag, så det er viktig å undersøke rentesatsene igjen før du oppretter sparekonto, for å være helt sikker. 

Her er en liten oversikt hva du får i rente på dagens marked hos et utvalg banker:

Bank Rente 0-100.000 Rente over 100.000
Bank Norwegian 3.25% 3.25%
BN Bank 2.80% 3.25%*
Bien Sparebank 2.70% 2.70%
Nordea 1.70%**** 2.40%*****
Skandiabanken 1.10% 2.80%
Gjensidige 0.90%****** 2.95******
DnB NOR 0.75%** 1.80***

*For at du skal kunne få denne renten må du sette inn minst 50.000 på sparekonto, og binde deg til BN Bank frem til 07.02.2011 og pengene må stå urørt i bindingsperioden. **Rentesats uten kundeprogram. ***Rentesats uten kundeprogram, og opp til 250.000. Over 250.000 er renten 2%. ****Innskudd opp til 250.000. *****Innskudd opp til 500.000. Innskudd over 500.000 gir 2.70% rente. ******Disse to rentene gjelder om du er Basis-kunde hos Gjensidige.

Vet du om banker som gir bedre sparerente enn Bank Norwegian?

Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) er et statlig organ som er underlagt Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet. SIFO har utviklet budsjetter for hvor mye den enkelte nordmann kan bruke i løpet av en måned. SIFO skriver på sine internettsider at de legger til grunn et alminnelig budsjett, et budsjett som kan godtas av folk flest. Ved å bruke dette budsjettet skal man kunne delta på de fleste fritidsaktiviteter på en fullverdig måte, i følge SIFO. Videre er budsjettet et langtidsbudsjett, noe som innebærer at man skal kunne sette av penger, ved å bruke SIFOs budsjett, slik at man har penger til av og til å kjøpe inn nye møbler, reparere komfyr, osv., uten at dette går utover de andre postene. Mer om intensjonene og forklaringer i SIFOs budsjettforslag kan du lese her.

For meg som er en kvinne i 30-årene, som ikke har barn, og ikke eier bil, kan jeg regne ut hva jeg minimum skal kunne bruke i løpet av en måned. Mitt budsjett ser slik ut:

Standardbudsjett
Person 1: Kvinne mellom 20 og 50 år

Individspesifikke utgifter pr. måned
Utgifter til mat og drikke: 2020
Utgifter til klær og sko: 840
Utgifter til helse og hygiene: 610
Utgifter til lek og fritid: 930
Utgifter til reise (kollektivt): 570
Utgifter til spedbarnsutstyr: 0

Husholdsspesifikke utgifter pr. måned
Utgifter til andre dagligvarer: 230
Utgifter til husholdningsartikler: 320
Utgifter til møbler: 310
Utgifter til telefon, mediebruk, diverse fritidsartikler: 1450
Utgifter til bil (drift og vedlikehold): 0
Utgifter til barnehage: 0
Totalt forbruk
Totalt forbruk pr. måned er kr. 7280

Om jeg finregner på dette ser jeg raskt at jeg har 500 kroner per uke å bruke på mat og drikke. Dette er lite penger, og det innebærer at man må planlegge innkjøpene sine i stor grad, og rett og slett å handle på butikker der det er desidert billigst.

Budsjettet er, som sagt, et forslag til hva en nordmann minimum skal ha å rutte med per måned. Den enkelte husholdning bør dermed bestemme hva de har økonomi til. Utgifter til klær og sko, helse og hygiene, reise og lek og fritid kommer i tillegg til posten mat og drikke. I lek og fritid kan man bruke penger på idrett, kino, spise og drikke ute, teater, osv. I tillegg opererer SIFO med husholdsspesifikke utgifter per måned. Husholdsspesifikke utgifter er utgifter husholdningen skal dele på. Dette er utgifter til andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler og telefon, mediebruk og diverse fritidsartikler. Utgifter til bil og barnehage kommer i tillegg, om det er relevant.

Konklusjon
Jeg synes det er kjempefint at staten tar ansvar og utvikler budsjetter for hvor mye en skal kunne forbruke. Dette sikrer oss som har slitt økonomisk, og som nå stabler økonomien igjen opp på bena. Budsjettet oppfordrer til måtehold, synes jeg. Jeg tviler, eller hvis jeg skal være HELT ærlig – så vet jeg, at dette er et budsjett som jeg på sikt kommer til å videreutvikle i forhold til min privatøkonomi. 500 kroner på mat per uke er svært lite, hvis man skal få i seg alt det man skal få i seg av fiber, vitaminer, og lignende, og hvis jeg i tillegg ønsker å holde et middagsselskap for vennene mine, er budsjettet blåst for lenge siden. 840 kroner per måned på klær er greit her og nå, men jeg foretrekker å kjøpe litt dyrere klær som holder lengre, enn rimeligere klær som blir ødelagt etter en vask. I tillegg burde SIFO satt opp en egen post for sparing, da det er så viktig å skape seg en økonomisk buffer.

Regn ut ditt budsjett på SIFOs hjemmesider.

Å føle skam når økonomien kommer ut av kontroll er svært vanlig. Jeg vil si det er unormalt om en ikke føler skam og skyld, og det kan til og med være et sunnhetstegn i starten av erkjennelsen at man har et økonomisk problem. Å klandre seg selv, få dårlig selvtillit, utvikle søvnvansker og generelt store bekymringer er helt vanlig. Mange er også svært opptatt av å ”bevare masken”, det vil si at de gjør en stor innsats for at andre ikke skal få vite om deres økonomiske situasjon, da generelt alle er redd for å få det svært betente stempelet

”gjeldsoffer”.

Det er svært vondt å ha det på den måten, og over tid kan det utgjøre en stor risiko i forhold til å både bli utbrent, deprimert, utvikle rusproblemer, og dermed bli sykmeldt fra jobben. Å være sykmeldt gagner i utgangspunktet ingen, verken på sikt den det gjelder, eller samfunnet. Derimot kan presset noen ganger bli så stort, at en time-out i form av sykmelding er det eneste som kan føre til at en opparbeider seg tilstrekkelig energi til å fortsette som normalt.

Fordelen ved å ha en offentlig institusjon som hadde ansvar for forbrukerøkonomi, herunder gjeldsordninger med mer, ville gagnet samfunnet på en svært fordelaktig måte, og også ført til mer aksept når en først havner der en gjør. Det er janteloven som i dag styrer dette området. Hvis man forteller noen at man har eller hatt en privat økonomi som har vært ute av kontroll, møtes en som regel med svært fordomsfulle holdninger knyttet til dette. De færreste har en nyansert holdning til denne situasjonen, og er ikke i stand til å se at situasjonen kan inneholde flere variabler som førte til det økonomiske uføret. Når jeg virkelig erkjente situasjonen minmåtte jeg finne meg i å bli kalt gjeldsoffer, og også gjentatte ganger bli mint på at jeg var havnet i et økonomisk uføre. For meg som er en sterk og oppegående kvinne, er dette betegnelser jeg helst ikke hører om meg selv. Jeg har gang på gang blitt møtt av svært fordomsfulle holdninger av mine gjeldsrådgivere, noe som både har vært sårende og noe jeg har blitt forbannet over. Derimot har jeg tatt opp saken med de det gjelder og avsluttet den.

Når det stormer som verst kan det på mange måter føles godt å vite at man ikke er den første som er havnet der en befinner seg. Tusenvis av personer i Norge har vært her før, for ikke å snakke om verden totalt sett. Å tenke på den måten setter ting i perspektiv, og jeg tror det kan være en nyttig tilnærming for oss som har opplevd en økonomi ute av kontroll.

Det finnes flere eksempler på kjente personer som har havnet i alvorlige pengeproblemer. Det mest kjente eksempelet er fotballspilleren John Arne Riise. John Arne Riise hadde en årsinntekt på rundt 20 millioner kroner, men hadde til slutt en total gjeld på nesten to ganger årslønnen hans. Riise leide inn inkassoekspert Jon H. Nordbrekken og styreleder i Bank2 for å få i en stand en avtale med sine kreditorer, i følge DN. Riise fikk til slutt til en låneavtale med Bank2. Riise har vist tydelig anger i forhold til det som skjedde, og har snart gjort opp for seg.

Komikeren Shabana Rehman er et annet eksempel på en norsk kjendis som har fått store økonomiske problemer. Rehman ble slått konkurs, men brettet opp armene og hun har blant annet solgt brudekjolen sin, som et ledd i å betale kreditorene sine. (Sistnevnte er forøvrig svært lurt. Hvorfor sitte på kjempedyre klær eller andre eiendeler, når du ikke har bruk for de, eller ikke har råd til å gå på tilstelninger der du kan bruke de?)  

Andre eksempler på norske kjendiser som har hatt privatøkonomi som har vært ute av kontroll er tidligere Robinsonvinner Tom Andre Tveitan og Rune Rudberg.

De siste ukene har det vært svært mye uro på finansmarkedene grunnet den mye omdiskuterte gjeldskrisen i Hellas, den kommende gjeldskrisen i Spania, og at det heller ikke går så veldig bra i Storbritannia heller. Når du legger til mye uroligheter rundt omkring i verden ellers, går det dårlig på børsen, og dermed også med aksjene.

Her i Norge har dessverre tabloide aviser som VG en svært lei tendens til å gjøre ting verre enn det det er og skape unødig bekymring. I forhold til aksjefond har de fremstilt det som skjer på finansmarkedene nå som en enorm krisesituasjon, og nærmest tipset om at man må selge nå, før det går enda verre. At utenriksminister Jonas Gahr Støre går og nærmest varsler en ny finanskrise, gjør ikke situasjonen bedre.

La deg ikke skremme! Hensikten med å spare i aksjefond er at man bør ha en langsiktig plan med det. Om du tar ut pengene dine i dag, eller om to år, kan du ha tapt en del penger, men om du lar de stå der i fem år eller mer, gitt at du har plassert pengene dine i gode aksjefond, skal du få avkastning. Sjefredaktør Tom Staavi i Dine Penger, mener at akkurat nå er det veldig gode muligheter for å kjøpe gode aksjer til en rimelig penge. Han ser heller ikke så negativt på fremtiden, som for eksempel det. Staavi mener at det nå er gjort så mange gode tiltak for å sikre økonomien, at han ikke tror på en ny finanskrise med det første. Også i Dagens Næringsliv skrives det at man IKKE skal selge aksjefond nå.

Se også Morningstars sammenligning av finanskrisen for et par år siden og det som skjer i Sør-Europa nå.

Ved å plassere penger i aksjefond nå, vil du få med deg oppturen som kommer, og dermed får du mer i avkastning. Derfor, om du allerede ikke har opprettet en spareavtale i banken din, er tiden nå inne for å spare i aksjefond. Spar en fast sum hver måned, samtidig som du setter av tilsvarende sum eller høyere på en høyrentekonto for eksempel. Ved å gjøre dette vil du sikre deg en trygg og god økonomi for fremtiden.

Besøk Morningstar for å undersøke hva som er gode aksjefond.