Archives for posts with tag: fond

Lønningsperiodens syklus:

1. Betal regninger.

2. Sett av penger i fond og på sparekonto.

3. Så, resten kan jeg bruke til det helt nødvendige forbruk.

4. Det som blir til overs etter den enkelte lønningsperiodes steg 1 til 3, settes på sparekonto før neste lønnsutbetaling.

De siste ukene har det vært svært mye uro på finansmarkedene grunnet den mye omdiskuterte gjeldskrisen i Hellas, den kommende gjeldskrisen i Spania, og at det heller ikke går så veldig bra i Storbritannia heller. Når du legger til mye uroligheter rundt omkring i verden ellers, går det dårlig på børsen, og dermed også med aksjene.

Her i Norge har dessverre tabloide aviser som VG en svært lei tendens til å gjøre ting verre enn det det er og skape unødig bekymring. I forhold til aksjefond har de fremstilt det som skjer på finansmarkedene nå som en enorm krisesituasjon, og nærmest tipset om at man må selge nå, før det går enda verre. At utenriksminister Jonas Gahr Støre går og nærmest varsler en ny finanskrise, gjør ikke situasjonen bedre.

La deg ikke skremme! Hensikten med å spare i aksjefond er at man bør ha en langsiktig plan med det. Om du tar ut pengene dine i dag, eller om to år, kan du ha tapt en del penger, men om du lar de stå der i fem år eller mer, gitt at du har plassert pengene dine i gode aksjefond, skal du få avkastning. Sjefredaktør Tom Staavi i Dine Penger, mener at akkurat nå er det veldig gode muligheter for å kjøpe gode aksjer til en rimelig penge. Han ser heller ikke så negativt på fremtiden, som for eksempel det. Staavi mener at det nå er gjort så mange gode tiltak for å sikre økonomien, at han ikke tror på en ny finanskrise med det første. Også i Dagens Næringsliv skrives det at man IKKE skal selge aksjefond nå.

Se også Morningstars sammenligning av finanskrisen for et par år siden og det som skjer i Sør-Europa nå.

Ved å plassere penger i aksjefond nå, vil du få med deg oppturen som kommer, og dermed får du mer i avkastning. Derfor, om du allerede ikke har opprettet en spareavtale i banken din, er tiden nå inne for å spare i aksjefond. Spar en fast sum hver måned, samtidig som du setter av tilsvarende sum eller høyere på en høyrentekonto for eksempel. Ved å gjøre dette vil du sikre deg en trygg og god økonomi for fremtiden.

Besøk Morningstar for å undersøke hva som er gode aksjefond.

Jeg har lenge vært ute av stand til å sette av penger til sparing. Enten fordi jeg har klart å bruke pengene på noe jeg ikke burde bruke penger på, eller fordi jeg hadde regninger som skulle vært betalt i stedetfor. Nå, som jeg er godt i gang med vårrengjøringen, og jeg har startet å leve etter et budsjett, setter jeg også av et visst beløp til sparing hver måned. Det er ikke mye som settes av, men nok til at det over tid vil legges opp en buffer hvis noe uforutsett skulle skje, som for eksempel at jeg eller noen andre i familien får en uforutsett sykdom, eller at noe i leiligheten blir ødelagt og at det må erstattes. Det er mange måter man kan spare på, og jeg har her lyst å forsøke å gi deg noen eksempler:

Aksjefond

Aksjefond er et verdipapirfond som investerer i aksjer. Minst 80% av det du putter inn, investeres i aksjer. Et aksjefond kan du kjøpe hos din bank, og det er du selv som bestemmer hvilke aksjefond du skal investere i. Om du er usikker på hva som er lurt å investere i, i forhold til om du skal spare kortsiktig eller langsiktig, og hva som gir best avkastning, kan det være lurt å snakke med en rådgiver i banken som er spesialisert på aksjefond. Du kan selv også følge med på Morningstar.no. Aksjefond har en noe høyere risiko enn og kun sette pengene ”på bok”, men over tid vil det gi en høyere avkastning enn førstnevnte. Vær likevel obs på at du kan miste en god del av egenkapitalen ved bruk av denne spareformen.

Aksjer

En aksje er en fast eierandel i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, som for eksempel Statoil Hydro. Om du setter penger på aksjer for å spare, vil det generelt være lurere å kjøpe aksjer i flere selskaper, slik at du sprer risikoene. Dette vil si at du slipper å tape absolutt alle pengene dine om det skulle gå fryktelig dårlig med det ene aksjeselskapet du har investert i. Det innebærer altså en stor del risiko å investere i aksjer, men utbyttet kan være enormt om du investerer riktig. Kontakt din bank om du ønsker å starte med å investere i aksjer. Besøk også Aksjebloggen for å sette deg mer inn i akskjer og aksjefond.

Høyrentekonto

Om du ikke har råd til å ta risiko kan du selvsagt sette pengene dine inn på høyrentekonto. For tiden er det gode renter på slike kontoer, men etter hvert som styringsrenten settes opp, vil vi nok her se en nedgang på sparerenter.

BSU-konto

Er du under 32 år bør du sette pengene dine på BSU (Boligsparing for Ungdom). Ved å ha en slik konto kan du spare inntil kroner 20 000 i året, og maksimalt kan du ha en saldo på kroner 100 000. Du kan skrive av 20% av årlig sparebeløp til BSU-kontoen på selvangivelsen. BSU-konto gir deg ofte et fortrinn når du søker om for eksempel førstehjemslån. Man kan kun opprette BSU-konto en gang. Om du må avslutte kontoen av andre årsaker enn boligformål, må du betale tilbake til staten alle skattefordelene du har pådradd deg gjennom den tiden du har spart på BSU-konto.

Småsparing

Før, da jeg var en del yngre, sparte jeg inn en krone her, og en tier der, og puttet de på sparegrisen. Nå som jeg for det meste bruker betalingskort, har sparegrisen for lengst gått i søppelbøtta. Nordea er den første banken i Norge som innfører et småspareprogram for sine kunder: Du avtaler med Nordea at de skal runde av beløpet du betaler hver gang opp til nærmeste ti’er, 50, 100 eller 1000-kroning når du betaler med kort. Sparebeløpet går rett inn på egen sparekonto du selv disponerer. I snitt sparer man kroner 11 kroner per dag ved denne sparemetoden. I løpet av en måned vil dette utgjøre om lag 300 kroner, og et år 3500 kroner.

Du kan selvsagt også gjeninnføre sparegrisen hjemme, om du ikke er kunde i Nordea, eller du synes sparegrisen er mer nostalgisk. Sett også opp et budsjett som du lever etter hver eneste måned. Ved å gjøre det oppnår du en god og oversiktlig økonomi, og gjør deg dermed mer rustet til å tåle uforutsette utgifter senere. Jeg hører gjerne fra andre som har gode sparetips!

Lykke til 🙂

«The Bag Lady Papers: the priceless experience of losing it all»

av Alexandra Penney.

Kunstneren Alexandra Penney har hele livet jobbet hardt for å oppnå resultater, og hun har blant annet både vært redaktør av livsstilsmagasinet Self og Glamour. Drivkraften hennes har hele tiden vært hennes kjærlighet for kunsten, og hun har jobbet hardt for å kunne livnære seg på denne. Penney hadde gjennom årene tjent svært mange penger på jobbene sine, og da hun ble anbefalt Bernie Madoffs investeringsfirma for pengene hun skulle leve på når hun ble gammel, slo hun til. Dette var imidlertid en beslutning hun kom til å angre på, da Bernie Madoff, eller MF (the Motherfucker) ble arrestert for svindel 11. desember 2008 og slått konkurs. Med konkursen mistet hun alle sine penger.

Relativt umiddelbart etter arrestasjonen av MF startet Alexandra Penney å blogge om sine erfaringer fra å være formuende den ene dagen, til neste dag å eie nesten ingenting. Noen av erfaringene hun blogger om er hennes bekymringer i forhold til at hun ikke får solgt husene sine i Florida og Long Island, at hun må starte å ta metroen i stedet for å ta taxi, og hvordan hun skal formidle sin hushjelp Yolanda, at hun ikke lengre har råd til lønne henne for jobben hun gjør hjemme hos henne. På bloggen fikk hun kraftig kritikk for at hennes bekymringer var uvesentlige, og at ingen ville bry seg om at en rik kvinne som henne nå plutselig hadde mistet formuen sin. I sosialdemokratiske deler av verden er dette argumenter som har nokså stor gjennomslagskraft, blir hørt, og som gjør at en ikke klarer å føle sympati med Penney. I boken beskriver hun vekselvis hvordan hun jobbet hardt for å bli en svært formuende kvinne og beretninger om hvordan hun innretter seg etter å ha tapt alle pengene sine. Helt fra hun var veldig ung har Penney hatt Bag Lady Nightmares. Slike mareritt, eller tanker, går ut på at man er svært redd for å miste alt man eier og har. Det verste bildet av en slik tilstand er å være en dame på metroen som tigger og triller rundt på alle sine eiendeler i en handlevogn, hvis kjæreste eiendel er en Hermès-veske som det mest dyrebare man har igjen på jord. Denne fryktinngytende tanken startet å vokse hos Alexandra Penney allerede da hun var en liten pike.

Men er det nå faktisk sånn at hun ikke hadde fortjent bedre enn å miste alt hun eier og har, fordi MF tok pengene til alle som hadde investert i hans svært velrennomerte investeringsfirma?

Om et menneske hele livet sitt har jobbet hardt for å oppnå gode resultater, og der drivkraften blant annet er å spare opp penger for å leve det livet man aller mest ønsker seg i sine siste år av livet, er det høyst fortjent at man tjener bra. Det er typisk sosialdemokratisk jantelov at man ikke skal kunne unne rike mennesker noe bra, og at man også skal sette seg ute av stand til å føle forståelse og empati for de den dagen de urettmessig taper alt de har. Dette er så navlebeskuende, at jeg faktisk får vondt i magen.

Jeg vil anbefale alle til å lese denne boken som er en sterk beretning om en sterk kvinne som har fortjent alt hun jobbet for, og som det er svært trist at mistet alt, ved å investere alle sine penger hos en svindler.

Bernie Madoff har i dag fått sin dom. Han har til sammen blitt dømt til 150 år i fengsel for svindel. Alexandra Penney har igjen startet å drive business for å tjene penger til livets opphold. Besøk hennes hjemmeside for å oppdatere deg på hennes spennende kunstprosjekter.


Påsken. Høytiden som ikke er så høytidelig som julen, men en deilig høytid likevel, med feriedager, god mat og drikke. I år skulle egentlig ferien gå til hyttevandring på ski i Jotunheimen, men den ble avlyst. Her er jeg altså i Oslo. Det blir ikke helt det samme å ha ferie når man ikke reiser vekk, men det er godt med en pust i bakken likevel.

Reising er noe av det beste som finnes. Uansett når man reiser, om det er business eller pleasure, opplever jeg alltid å få et perspektiv når jeg er ute på reise. Når jeg kommer tilbake kan jeg se saker jeg har jobbet med eller tenkt på en stund, i et helt annet lys, og jeg kan lettere komme frem til en løsning. Jeg hadde trengt en slik reise nå.

Grunnen til at jeg hadde trengt en slik reise nå, eller et avbrekk om du vil, er fordi jeg har store økonomiske problemer. For noen år siden ble jeg single etter et forhold av flere års varighet. Jeg bodde i leiligheten han eide. Vi hadde felles møbler og eiendeler, men dessverre ingen samboerkontrakt. Det at jeg stolte på ham var grunnen til at jeg ikke stod mer på for å få en slik kontrakt. Siden det var jeg som valgte å flytte ut fikk jeg så godt som ingenting og siden jeg manglet samboerkontrakt hadde jeg heller ikke noe å vise til i forhold til å eventuelt skulle gjøre krav på flere eiendeler og penger. Den personen som tidligere hadde vært en person jeg hadde den største tillit til, satte seg totalt på bakbena. Jeg ble avspist med småtterier og kom særdeles dårlig ut av det økonomisk. Jeg hadde betalt betydelige summer til ham i husleie i den tiden vi hadde bodd sammen. Grunnen til at jeg ikke eide sammen med ham er at jeg ikke hadde har likvide aktiva, siden jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie. Nå skal det likevel sies at for min personlige utvikling er bruddet med eksen min det beste som har skjedd meg, selv om det førte meg ut på en lang og ensom reise.

For å gjøre en svært lang historie kort, måtte jeg avslutte fondene mine jeg hadde investert i et over et par år, og jeg tok opp forbrukslån for å etablere meg på nytt i ny leilighet. Bankene formelig kastet kredittkort og forbrukslån etter meg og jeg kom inn i en svært ond sirkel. Lån ble betalt ned med lån. Månedlige utgifter ble doblet da jeg ikke lengre hadde en person å dele utgiftene med, og det ble etterhvert vanskelig å føre frem min tidligere livsstil der jeg ikke hadde økonomiske problemer. Reiser, klær, sportsutstyr og møbler var noe av det pengene gikk til. Jeg tenkte ikke. Jeg bare handlet. Bokstavelig talt.

Etterhvert ble jeg syk. Jeg ble først utbrent. Da utbrentheten ble hvilt ut, ble de automatiske negative tankene svært fremtredende. Sistnevnte er svært karakteristisk for depresjon. Jeg gled inn i en dyp depresjon, og har tidvis vært sykmeldt. Å være sykmeldt var i starten et stort slag for baugen. Tidligere har jeg sett svært mye ned på mennesker som blir sykmeldt på grunn av psykiske årsaker, da jeg synes de kunne ta seg sammen. MEN, det er faktisk ikke så lett. Det er ikke så lett når du sitter der i sofaen og tårene renner og renner i flere timer. Du er ute av stand til å stoppe de. Du lukker alle gardinene, slår av alle lysene, legger deg på sofaen, hører på depressiv musikk, gråter og tenker på hva som vil være den mest effektive måten å avslutte dette livet på. Persepsjonen når du går ute en deilig vårkveld i Slottsparken, der mennesker ler, griller og spiller ball, blir sterkt svekket når alt du har tenkt på de siste døgnene er å avslutte livet ditt. Du beveger deg inni din egen boble. Depresjonsboblen.

Lykkepillen og samtaleterapi hos psykolog var min redning. Jeg ble etterhvert svært så mye bedre. Depresjonen ble avløst av stoffskiftesykdom. Sistnevnte er kun en bagatell, da dette er noe jeg enkelt kan gjøre noe med. Skuffen i kommoden med alle de uåpnede konvoluttene med alle ubetalte fakturaer ble et mareritt for meg. Et problem jeg unngikk ved ikke å røre kommoden. Bunken vokste og vokste. Brevene fra Namsfogden startet å komme i postkassen min.

Mange vil spørre seg om hvordan en kvinne med så stor intellektuell kapital som meg, klarte å komme opp i dette uføret. Hvordan kunne jeg? Dette spørsmålet har jeg spurt meg gang på gang. Jeg kan dessverre ikke komme med noe mer fornuftig svar enn at jeg ble grepet i øyeblikket. Det er bare så fryktelig synd at det øyeblikket varte i tre forferdelige år. Jeg er nå kommet til det punktet der jeg har startet å rydde opp i økonomien min. Laget en oversikt over alle mine kreditorer, og jeg går til økonomisk rådgivning der målet er å komme til en løsning både jeg og mine kreditorer er happye med. Det har kostet meg mye å komme hit, der familien min ikke har stilt opp og der helsen min hele tiden har svekket meg. Jeg fikk en skikkelig wake-up call da jeg var hos legen min sist måned for å regulere medisineringen av stoffskiftet, og der han minte meg på at det er jeg selv som er premissleverandøren i mitt eget liv. Så mye for nesten to år psykoterapi. Nå jobber jeg. Jeg jobber for å rydde opp og for å tjene mer penger.

Tidligere trente jeg fem ganger i uken og hadde en svært velformet kropp. De siste årene, med alle bekymringer, sykdommer og ikke minst en usunn livsstil, har ført til at jeg har lagt på meg flere titalls kilo. Derimot er jeg nå i gang med treningen igjen, men jeg vet at jeg må trene meg opp gradvis. Noe annet tåler ikke kroppen min for øyeblikket.

Påsken er et avbrekk for meg. Et avbrekk der jeg henter inn energi til forsommerens vårrengjøring.