Archives for posts with tag: kvinner

Å være en av de beste studentene på studiet mitt og få den beste jobben av alle på kullet etter endt studie burde være et rimelig godt utgangspunkt for å gjøre det bra i en jobb. I mitt tilfelle ble det ikke det.

Dag og natt har jeg stått på for jobben min. Ukedager, som helger. Vinter, vår, sommer og høst. Jeg har siden dag 1 reist land og strand rundt i Norge og Europa for å gjøre jobben min. Jeg har strukket meg mye lengre enn jeg trengte for å sette meg inn i organisasjonen jeg jobber i. Jeg har lært meg ting jeg ikke trengte å lære meg, kun fordi jeg trodde jeg ville gjøre jobben min enda bedre ved å strekke meg det lille ekstra. Kundene elsker meg. Kundene anbefaler meg til andre kunder, og etterspørselen etter meg blir større og større. Men i eget land blir man aldri profet, sies det. Det samme gjelder avdelingen min også. I dag var siste dagen min på jobb før jeg går ut i permisjon, og jeg fikk ikke et eneste godord på veien, eller et ønske om at jeg kommer tilbake etter endt permisjon. Tvert imot ble jeg oppfordret til det jeg skal gjøre nå, og ingen nevnte i det hele tatt at det jeg hiver meg utpå nå er et risikoprosjekt i finanskrisetidene. Ingen sa farvel til meg.

Jeg spør meg selv: Hvorfor er det ingen som roser meg på arbeidsplassen?

– Virker det som jeg har så mye selvtillit at jeg ikke trenger å roses?
– Mangler de empati?
– Eller er de rett og slett misfornøyd med jobben jeg gjør, mens kundene er dumme, siden de har lagt sin elsk på meg?

Hva har jeg lært på jobb i dag?

Vær flink å støtte og rose dine kolleger for den innsatsen de gjør på jobben, vis at du ser de og setter pris på dem. La ros bli en del av arbeidshverdagen. Vær raus; ingenting er for lite til å gi ros for. Bemerk hvor pene klær kollegaen din har på seg, hvor fin hun eller han er på håret, eller kommenter at presentasjonen vedkommende har gjort er bra.

Om man er på en arbeidsplass der man aldri roser hverandre vil det over tid føre til enorm mistrivsel på arbeidsplassen og alt det som henger med: depresjon, utbrenthet, oppsigelser. Flere ledere burde ha dette i bakhodet når de former sine arbeidsplasser. Man burde heller ikke strekke seg så alt for langt, slik at man blir så sliten, at man ikke klarer å gjøre jobben min blir ansatt til, om tilfellet er at man verken blir sett eller hørt.

Reklamer

Når Flinke Piker er på sitt verste (eller det vil si når de føler at de klarer å gjøre ALT i verden) er det flere ting som kan gjøres for de for å unngå å bli utbrent. Man bør være klar over teknikkene på forhånd, altså før man blir utbrent, for når man først er utbrent, må man først bli frisk igjen, før man kan starte å bruke de.

1. Sett grenser for deg selv

Bli kun med på aktiviteter du føler du har overskudd og energi til. Bruk kun tid på mennesker og aktiviteter som gir deg energi, i stedet for de som tapper deg for energi. Lag en oversikt for deg selv med slike aktiviteter. Kutt ut de og det som tapper deg for energi.

2. Senk kravene til deg selv på jobb

Du trenger ikke være god på alle områder på jobb for at du skal bli sett på som en god ansatt. Hold deg til dine arbeidsoppgaver og gjør de. Om det er noen arbeidsoppgaver som du har problemer med å få utført på grunn av tidsmangel eller at du trenger å få tilført kompetanse, kan du ta en samtale med din sjef, for å finne en løsning på dette sammen, slik at du slipper å stå alene.

3. Senk kravene til deg selv på fritiden

Du trenger ikke holde på med kajakkpadling, løping, sykling og yoga samtidig. Du bør ha noen dager i uken der du ikke har noen planer eller aktiviteter puttet inn, der du selv kan bestemme hva du skal gjøre ut fra dagsformen. Pass på og ikke å bruke denne tiden til jobbing i stedet for. Du trenger heller ikke lage all mat fra bunn av når du skal ha gjester på kaffe, eller til middag. Det finnes mange gode ferdigløsninger. Sjekk ut utvalget i en velassortert butikk for alternativer.

4. Lær deg å si nei

Om du får forespørsler om å delta på noe på jobb eller på fritiden, men at du innerst inne føler at du ikke har tid, ja, da svarer du NEI. Vær ærlig mot deg selv og behandle deg selv bra.

5. Anskaff deg assistenter

Hvis mulig vil jeg anbefale deg å bruke å ha assistenter på jobb. Disse kan gjøre mye arbeid for deg som du med din kompetanse ikke trenger å bruke tid på. Dette kan være oppgaver du er overkvalifisert for, men som de kan lære av. Avklar imidlertid dette med sjefen din først. På hjemmebane kan du skaffe deg en vaskehjelp og en som stryker klærne dine. Dermed kan du sikre deg at du får en mer fruktbar fritid. Det beste er selvsagt om du har en arbeidsgiver som betaler for denne type tjenester. Hvis ikke kan det være lurt å gå gjennom budsjettet ditt og se om du har rom for det. Innhent tilbud fra ulike tilbydere for å kunne velge det tilbudet som passer deg best.

6. Lær deg avspennings- og meditasjonsteknikker

Mennesker som står i fare for å bli utbrent har stor fordel av å lære seg ulike avspennings- og meditasjonsteknikker. Undersøk i området der du bor hva som finnes der av slike tilbud. Om det ikke finnes slike tilbud kan du enkelt kjøpe øvelser på DVD på internett og gjøre det hjemme. Hva er vel deiligere enn å starte dagen med en Solhilsen?

7. Spis og drikk sunt, og få nok søvn

Unngå mat med alt for mye karbohydrater, unngå sukker, og spis mer frukt, grønnsaker, fisk og hvitt kjøtt. Husk å ha en jevn døgnrytme, og ellers utvise god søvnhygiene.

8. Ta vare på deg selv

Hold kroppen din i fysisk aktivitet, ta på deg fine klær og plei håret ditt. Alt dette gjør at du føler deg kjempebra, i tillegg til at det øker selvtilliten din, når du skal passe på deg selv!

Besøk også bloggene til to andre Flinke Piker: Flinke Pike og Amelie 78.

Om du har andre gode tips for hvordan passe på seg selv, post de her som kommentar 🙂

Spiseforstyrrelser er en kompleks psykisk lidelse. Den starter som oftest med at det er jenter (det er enda svært få gutter som har anorexia, selv om mørketallene helt sikkert er store) som vegrer seg mot å spise, med det mål om å bli tynnest mulig. Anorexia nevrosa, bulimia nevrosa og tvangsspising er alle tre underkategorier av spiseforstyrrelser. Å kaste opp inntak av mat og drikke er svært vanlig for alle disse tre sykdommene, da det anses som skittent å ha både mat og drikke i kroppen sin. Anorexia er den mest synlige sykdommen av disse tre. Årsakene til at noen utvikler anorexia kan være på grunn av at ønske og behov for oppmerksomhet, eller å få utløp for en indre uro eller smerte. Psykiater Finn Skårderud har skrevet flere gode bøker og artikler på området, blant annet Sultekunstnerne som kom ut i 1991.

Behandling av anorexia er ofte svært vanskelig, men kognitiv terapi har vist seg effektfullt, sammen med informasjon om spiseforstyrrelser og konsekvenser av det. En person som får en spiseforstyrrelse vil aldri bli frisk, men vedkommende kan ha perioder av livet sitt, korte eller langvarige, der symptomene ikke er så fremtredende og der vedkommende kan leve et tilnærmet normalt liv.

For noen måneder siden lærte jeg om Pro Ana-fenomenet. Pro Ana er det menneskelige eksempelet på en kvinne med anorexia, mens Pro Mia er det menneskelige eksempelet på bulimia. Pro Ana er hovedsaklig jenter med anorexia som lager egne blogger eller egne forumer på internett der de deler erfaringer for hvordan de kan ta av seg mest mulig, oversikt over effektive slankekurer, hvordan ikke skade tannemaljen når de kaster opp maten, osv. Fenomenet har så langt vært mer utbredt utenlands, enn her i Norge. For en liten stund siden sendte NRK3 en dokumentar om fenomenet.

Pro Ana er manifestasjonen av spiseforstyrrelser på internett. For å lese en mer utfyllende beskrivelse av spiseforstyrrelse og fenomenet Pro Ana kan du lese på Helene Hillers blogg.

Pro Ana’er er Flinke Piker jeg synes spesielt synd på, og som jeg kunne ønske fikk mer hjelp.

I mitt daglige er jeg omgitt av flinke piker. Jeg har min venninne ”Hilde” som er kjempesmart, og som kunne komme inn på alle de beste studiene i Norge etter hun var ferdig med videregående. Til slutt valgte hun en litt spesiell, men spennende fagkombinasjon. Hun fikk selvsagt A på siste eksamen. Hele tiden var hun full av dårlig selvtillit i forhold til egne prestasjoner, og dermed trykte hun seg ned mentalt kontinuerlig. På studiet mitt, var for øvrig flere av det kaliberet. Min søster ”Anna” trykker seg til stadighet ned, ved å være perfeksjonist og si at hun ikke duger til seg selv. Hun presser seg selv til å gå på et studie som kjeder henne, og som hun overhodet ikke er ment å bruke sine kreative evner til. Årsaken hennes til ikke å slutte på studiet sitt er at hun ikke vil være ”en som gir opp”. Men hallo? – Hva får en ut av å presse seg selv på den måten? Man får i alle fall ikke noen gode jobber, når man ikke klarer å gjøre sitt beste på studiet, fordi man ikke har interesse av det man studerer. I tillegg kjører både ”Hilde” og ”Anna” seg selv så mye ned mentalt, at de står i superfare for å gå på en smell i forhold til å bli både deprimert og utbrent. ”Hilde” har vært der allerede. Siden begge er to svært så selvstendige og bestemte frøkner, er det ikke så enkelt for meg å nå inn med andre synspunkter heller. Så hva skal man gjøre da? Sitte der og vente på at de springer rett mot veggen i turbofart, og kollapser?

Det som er sikkert og visst er i alle fall at jeg ikke er alene i Flink-Pike-klubben. Både fordi ”Hilde” og ”Anna” er der fra før av, pluss veldig mange av mine tidligere medstudenter av hunkjønnet, og så mange, mange ande i hele Norge og verden for øvrig.

Så, hva er definisjonen på en Flink Pike?

Verken Wikipedia eller Ordnett gir meg en definisjon. Det betyr vel at jeg må finne på en. Flinke Piker er svært smarte jenter, jeg vil si at de presterer over snittet bedre på intelligens, sammenlignet med den vanlige mannen eller kvinne på gata. Flinke Piker er jenter som er oppdratt hjemme til å ta ansvar og hele tiden oppfylle ønsker og behov, gjerne andres. Blander man denne type oppdragerstil, med foreldrenes personlighet, om at de for eksempel setter svært høye krav til sine barn og at de sjelden blir fornøyde, er det svært mange barn som vokser opp i hjem, der de føler at de kontinuerlig må jobbe rumpa av seg for å oppnå foreldrenes oppmerksomhet og anerkjennelse. Denne atferden tar de Flinke Pikene med seg på andre arenaer som de mestrer bra, som for eksempel idrett og utdanning. Innen idrett er det svært mange jenter som utvikler spiseforstyrrelser. Jeg vil tørre å påstå at alle disse tilhører kategorien Flinke Piker. Så har du oss, som har strevd og studert i alle år. Sittet på lesesalen døgnet rundt, jobbet ved siden av studiene, og hele tiden presset oss til det maksimale, som aldri har blitt helt fornøyd med det vi produserer, selv om de utenfor står og måper over hvor ekstremt flinke vi er. Når vi er ferdige å studere skal vi ikke bare være flinke på jobben, da skal vi mestre å være den perfekte kjæreste, ha et perfekt hjem, og når man inviterer gjester på middag skal alt være lagd fra bunnen av, og alt skal skinne og funkle. I tillegg skal man vise at man behersker kontroll ved å trene regelmessig og alltid se smashing ut.

Et slikt liv kan man ikke ha i lengden. En dag sier det stopp. Kravene blir for mange rett og slett. Veldig mange brenner seg ut og blir dermed sykmeldte. Noen trenger kun en liten time-out, mens andre har behov for en lengre. Måten man behandler det på er gjerne gjennom antidepressiva, og helst i kombinasjon med psykoterapi. Klarer de Flinke Pikene å senke skuldrene i en slik prosess, kan de kanskje komme tilbake til arbeidslivet og jobbe som normalt igjen. Etter at Flinke Piker har hatt sykmeldinger i slike situasjoner er det svært vanlig å endre på noe i livet sitt i forbindelse med dette, som en tråd i å redusere krav en stiller til seg selv, og ikke minst bli flink til å trekke grenser for hva en sier ja til å være med på. Eksempler på det kan være at noen ønsker å flytte til mer landlige omgivelser, andre melder seg av jobbprosjekter, og i verste fall må en bytte jobb for å få en jobb som er litt mindre krevende.

Det totale sykefraværet i Norge øker. Det er flere kvinner enn menn som er sykmeldt. Sykmeldinger koster samfunnet årlig 3.4 milliarder kroner. Jeg tror mye av sykefraværet kunne vært redusert ved at det prestasjonsorienterte samfunnet vi i dag lever i, hadde endret seg til å bli mer prosessorientert og der alle er mer opptatt av å senke krav til seg selv.


(Hentet fra ssb.no.)

Senk skuldrene, nyt livet.

I tråd med dette er det på tide å gjøre noe med kravene vi kvinner setter til oss selv. Om vi trenger å leie inn en vaskehjelp, eller kjøpe inn take away mat når vi inviterer til middag, så hva gjør det? Hva er det verste som kan skje? Når alt kommer til alt, er det viktigere å nyte livet, enn å streve og slite seg gjennom det. Sleng bena på bordet, dra frem en flaske vin, inviter noen venninner over, le og ha det moro sammen. Minst en gang i uken. Nyt livet.

Historien er som følger:

I forrige uke ble jeg anbefalt, eller kanskje rettere sagt mildt beordret, av min lege til å ta en time-out.

Legen: ”FemmeFatale, dette går ikke lenger. Du har gjort en kjempejobb med økonomien din i hele vår, men du har mislyktes totalt når det gjelder deg selv. Tror du at du klarer å komme deg ut av denne situasjonen på egenhånd, altså å være din egen coach?”

FF: ”Nja, det skal jeg vel alltids klare..” (gråtende).

Legen: ”Feil!! Dette kommer du deg ikke ut av alene. Du må intensivere samtaleterapien hos psykologen din fra nå av og ta deg en time-out. Fokuser kun på deg selv i tiden som kommer.  Hvor lenge vil du være borte fra jobben?”

Og sånn fortsatte det. – Huff altså. Hvordan kunne jeg være så dum? Hvordan kan jeg nok en gang møte meg så inni margen i døra?!? Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne klare å mestre alle kravene og oppgavene jeg har på jobb for tiden, når det eneste jeg har tenkt på 24/7 det siste halve året er:

Penger, penger, penger.

Jeg har ikke hatt en såkalt bekymringsangst for pengene og min økonomi. Angsten har vært klart reell, i frykt for hva som kunne komme til å skje om jeg ikke kom meg ut av situasjonen min asap. I tillegg til dette har jeg etter beste evne forsøkt å levere på jobb, en særdeles krevende jobb, og jeg har jobbet dag og natt de siste månedene. Jeg har nesten ikke sovet. Til slutt klarte jeg ikke huske det ene tallet fra det ene sekundet til det andre. Da ble det åpenbart for meg:

FF til seg selv: ”FemmeFatale, snakk med legen for å få råd om hvordan komme ut av denne situasjonen! Du kan ikke ha det sånn lengre!”

Den Flinke Piken, som var klar over fra før av at hun er en særdeles Flink Pike, hadde nok en gang klart å møte seg selv i døren. Den Flinke Piken som råder alle andre Flinke Piker til å gi mer faen og si nei til mer. Aldri klarer man, uansett bakgrunn, å bli ekspert i eget liv.

Så nå sitter jeg her. Jeg håper jeg finner tilbake til energien.

Tiden for de store sommerselskaper og sommerbrylluper nærmer seg med stormskritt. Hva gjør man når man har vokst et par størrelser siden sist og kontoen er særdeles skranten?

Jeg innrømmer det gjerne jeg: Jeg HATER H&M. Men jeg ELSKER også H&M. Mange ganger har de hjulpet meg med å finne et representativt antrekk, uten at det har kostet så alt for mye. En av hovedårsakene til at jeg ikke liker H&M er fordi jeg synes materiellet klærne er laget av suger, materialet tåler ingenting, som for eksempel en vask i vaskemaskinen før de ser kjempeslitne ut. I tillegg synes jeg ikke det er så kult å gå rundt i klær alle andre også går rundt i. Allikevel er denne billigprodusenten gode på å kopiere det siste som er av design, og må man så må man: i år tror jeg at må vurdere å kjøpe neste selskapskjole fra H&M. Isåfall kan jo denne til 299 kroner være et alternativ:

Aller helst skulle jeg ønske jeg hadde penger nok til å kjøpe denne fra Diane von Fürstenberg til rundt 9000 kroner,

 Diane von Furstenberg Josun strapless mini dress

Men et rimeligere alternativ er denne nydelige kjolen fra Ricco Vero til 2299 kroner

 

I fall det ikke skulle bli H&M, kan det hende jeg tar en tur til Damene på Tonica & Vintage, for å se om jeg finner noen skjulte perler, og som heller ikke koster alt for masse.